Kraftknutepunktet som skal ruste Østlandet for fremtiden

Østlandet er navet i det norske kraftsystemet, men nettkapasiteten er presset. For å sikre både strømforsyning og grønn omstilling, planlegger Statnett omfattende forsterkninger frem mot 2035. – Vi må både utnytte dagens nett bedre og bygge nytt, sier planansvarlig Grete Westerberg.

Når Grete Westerberg snakker om kraftsituasjonen på Østlandet, trekker hun opp et bilde av regionen som et enormt veikryss. Her møtes linjene fra nord, vest og sør, og herfra sendes strøm videre – både til lokalt forbruk og som transitt til andre landsdeler og Sverige.
    – Stor-Oslo er det største veikrysset i kraftsystemet. Nettet har flere funksjoner samtidig: Det skal forsyne et stort forbruk, og det skal transportere strøm gjennom området, forklarer hun.

10 prosent egenproduksjon
Tallene forteller sin klare historie. På vinterstid dekker Oslo, Akershus og Østfold bare rundt ti prosent av sitt eget strømforbruk. Resten må importeres.
    – Dette gjelder egentlig hele Østlandet. På kalde dager er regionen helt avhengig av å få tilført kraft utenfra. Det er et grunnleggende trekk ved området, sier Westerberg.
    Det gjør nettet inn mot hovedstadsområdet ekstra kritisk. Ikke bare skal det dekke regionens eget underskudd, det skal også sørge for stabil transport mellom landsdeler og over landegrensen.

Lange køer, men fortsatt kapasitet
Mye er skrevet om «sprengt kapasitet» og bedrifter som ikke får tilknytning til strømnettet. Westerberg nyanserer bildet.
    – I dagens nett på Østlandet er det plass til om lag 3000 megawatt nytt forbruk. Av dette er cirka 1400 megawatt allerede reservert, men det betyr fortsatt at rundt 1600 megawatt er ledig kapasitet, sier hun.
    Samtidig understreker hun at det finnes lokale begrensninger. Kapasiteten må også være tilgjengelig i de underliggende, regionale nettene, og ikke bare hos Statnett.
    – Totalt står flere tusen megawatt i kø, langt mer enn de 3000 som det faktisk er plass til i dag. Ikke alle vil få plass uten nye utbygginger, forklarer hun.

Planer frem mot 2035
For å møte behovene har Statnett en stor portefølje av prosjekter på Østlandet. Frem mot 2030 bygges flere nye transformatorstasjoner i Stor-Oslo og Østfold, og kabelanlegg gjennom Oslo oppgraderes.
    – Vi holder nå på med å erstatte kabler mellom Sogn og Ulven, som vil gi høyere kapasitet. Innen ti år vil vi også ha ferdigstilt en ny ledning mellom Lillehammer og Oslo og oppgradert korridoren mellom Vestfold og Østfold, sier Westerberg.
    På lengre sikt ligger de store grepene: Fra 2035 og utover planlegger Statnett å løfte nettet fra 300 til 420 kilovolt. 
    – Når hele nettet er ferdigbygd kan vi heve spenningsnivået, og da får vi en betydelig kapasitetsøkning, sier hun.

Myndighetsprosesser og gjennomføringsevne
Hvorfor tar det så lang tid å bygge nytt nett? Westerberg peker på flere faktorer.
    – Å bygge i transmisjonsnettet er store inngrep. Det berører mange kommuner og grunneiere, og da må det være omfattende konsesjonsprosesser. For en stor stasjon kan det ta fem til sju år fra planlegging til ferdigstillelse. For en ny kraftledning snakker vi gjerne ti år, sier hun.
    Hun understreker også at Statnett har en stor portefølje nasjonalt, og må prioritere.
    – Vi kan ikke bygge alt samtidig. Vi må se landet under ett og legge de viktigste prosjektene først, sier hun.

Utnytte dagens nett bedre
Samtidig som nye prosjekter planlegges, jobber Statnett for å øke utnyttelsen av dagens nett.
     – Et viktig virkemiddel er «tilknytning på vilkår». Det betyr at kunder kan kobles til nettet før utbygging er ferdig, hvis de aksepterer å bli koblet ut i anstrengte situasjoner. Mange er villige til det, sier Westerberg.
    Andre tiltak er såkalt temperaturoppgradering av linjer, som gjør at eksisterende ledninger kan tåle mer strøm, og bruk av sensorer som gir mer dynamiske grenser.
    – Det er i korte vinterperioder nettet er mest presset. Med fleksible kunder som kan redusere forbruket disse timene, kan vi få plass til flere, forklarer hun.

Et langsiktig løft
For Statnett handler alt om å balansere dagens behov med fremtidens krav.
    – Det er ikke en kritisk situasjon. Vi har fortsatt kapasitet, men vi ser at køen vokser og at det er stor interesse for å etablere ny virksomhet på Østlandet. Derfor må vi bygge ut og planlegge for mer, sier Westerberg.
    Hun sammenligner situasjonen med en fullbooket restaurant. 
    – Alle bordene er reservert, men ikke alle gjestene har kommet, og noen avbestiller også. Vi må både sørge for at de som har reservert får plass, og planlegge for flere bord fremover, sier hun.

Klar for det grønne skiftet
Innen 2035 skal store deler av Østlandsnettet være fornyet og oppgradert. Da vil regionen være bedre rustet til å møte både elektrifisering av industri og transport og den generelle veksten i kraftforbruket.
    – Vår jobb er å sikre at lyset alltid er på, og at nettet er klart for det grønne skiftet. Det tar tid å bygge nett, men vi gjør det vi kan for å korte ned tiden og utnytte dagens kapasitet best mulig, sier Westerberg.

Statnetts planer på Østlandet:

• Nye transformatorstasjoner i Stor-Oslo og Østfold ferdigstilles frem mot 2030.

• Oppgradering av kabelanlegg gjennom Oslo pågår.

• Ny ledning mellom Lillehammer og Oslo planlagt ferdig innen 2035.

• Oppgradering av korridoren mellom Vestfold og Østfold til 420 kV.

• Langsiktig mål: hele regionen på 420 kV etter 2035.