Et åpent universitet tett på samfunnet 

OsloMet samarbeider med næringsliv og offentlig sektor i Osloregionen for å utvikle løsninger som møter morgendagens utfordringer. 

Universitetet tar en aktiv rolle i regional utvikling gjennom forskning, utdanning og teknologisk innovasjon, sier Carl Christian Thodesen ved OsloMet.
    Tittelen til Thodesen er en aldri så liten programerklæring i seg selv. Han er prorektor for samfunnsforbedringer og samarbeid ved OsloMet. 
    – En av kjerneverdiene våre er at vi er tett på samfunnet, slår han fast.
    Det betyr samarbeid med både næringsliv, kommuner og annen offentlig forvaltning i Oslo og Akershus. Det innebærer også at forskningen er tett på virkeligheten: Den er praksisnær, og de teknologiske løsningene skal bidra til å finne ut av det som samfunnet trenger hjelp med å løse.

Samarbeid om teknologiutvikling
For Laurence Habib betyr det teknologi-utvikling innenfor alt fra journalistikk og kunstig intelligens til byggenæring og barnevern. Habib er dekan på Fakultet for teknologi, kunst og design. 
    – Vi har for eksempel utviklet en digital treningsplattform sammen med barnevern og politi. Den kan de bruke til å øve på å avhøre barn. Det er vanskelig, og det er nødvendig å trene kontinuerlig. Med plattformen kan de trene på slike samtaler med en digital person.
    Byggenæringen er i ferd med å samle seg på Ulven. 
    – Der ønsker næringen å ha et utdannings- og forskningsmiljø tett på bedriftene. I desember flytter derfor OsloMet inn i Construction City med både studenter og forskere, sier hun. 
     Samarbeid handler også om å la forskere og eksperter på helt forskjellige fagfelter jobbe sammen for å løse problemer. Både Brennpunkt-redaksjonen til NRK og Medie-Norges felles faktasjekkere på Faktisk.no har fått hjelp til å arbeide mer effektivt for å finne frem til sannheten:
    – Forskere på journalistikk og kunstig intelligens har samarbeidet med Faktisk.no for å gjøre arbeidet deres mer effektivt. KI-forskerne var også med i arbeidet da Brennpunkt-programmet avdekket hvordan 90 år gamle Lilly var underernært og ikke fikk den maten hun skulle, sier Habib.

Kvante tilnye generasjoner
– OsloMet driver med utdanning, forskning og innovasjon på flere steder utenfor campusene i Pilestredet og på Kjeller. På Holmlia i Søndre Nordstrand jobber vi med tematikk som er viktige for bydelen, slik som utenforskap og mangfold.
På sykehusene Ahus og Sunnaas har vi to store satellitter for helse og innovasjon. Hensikten er å være tett på brukerne og tett på samarbeidspartnerne, konstaterer Thodesen. 
    I tillegg til å samarbeide om forskningen er OsloMet opptatt av å bringe kunnskapen ut til folk flest. Universitetet driver for eksempel en egen kvantehub. Enda så komplisert kvanteteknologi er, tar OsloMet den med seg ut på barneskolen:
    – I kvantehubben prøver vi å ikke bare forske på kvanteteknologi, men også å gjøre den tilgjengelig for alle. Vi snakker med barneskoler og ungdomsskoler om hva kvante er. Skal vi etablere et kvantesprang i samfunnet, mener vi at det er viktig at barna forstår hva det er allerede i barneskolen. Vi får dem ikke til å bli kvanteprogrammerere over natten, men det er viktig at de forstår at det eksisterer, mener Laurence Habib.
    – Det er spesielt viktig å gjøre dette på  forskningstorget på Holmlia, der mange av de som vil være studenter hos oss om ti år, deltar som elever. Den populærvitenskapelige formidlingen må være rettet også mot barn og unge, sier hun.

Laurence Habib forteller blant annet om en digital plattform der barnevern og politi kan trene på å snakke med sårbare barn. Foto: Benjamin A. Ward

– Det er viktig for OsloMet å være aktivt til stede i Osloregionen, sier prorektor Carl Christian Thodesen. Foto: Titt Melhuus

Forskning under vann
Fakultetet som hun leder, har også fått finansiering gjennom KI-milliarden fra regjeringen. Helt i vannkanten på Filipstad i Oslo ligger OsloMets havlaboratorium. Her forsker de på bærekraft og miljøvern i havet, og nå blir en del av jobben å bygge intelligente undervannsroboter.
    Nytt i Oslo sentrum er Punkt Oslo, med OsloMet som ankerinstitusjon. Det er et av de tre innovasjonsdistriktene som Oslo kommune har tatt initiativet til. Punkt Oslo jobber særlig med å koble studenter og virksomheter sammen. Entreprenørskap og sosial innovasjon er sentralt.  
    For eksempel var Punkt Oslo og medlemmene sterkt involvert i verdensmesterskapet i gatefotball for hjemløse. Forskerseminar om hjemløshet og utenforskap, praksis for studenter fra helsefakultetet og frivillige studenter bidro til at arrangementet på Rådhusplassen ble noe mer enn en turnering. Det ble en arena for læring og spredning av kunnskap om sårbare mennesker omkring i hele verden. 
    Sammen med Høyskolen Kristiania har OsloMet til sammen 33.000 studenter i Oslo sentrum.
    – Vi er samarbeidspartnere med Gründergarasjen for å omsette gode idéer til praksis. Det er et tilbud innenfor entreprenørskap som hjelper studentene med mentorer, et sted å jobbe og et samarbeid som kan ta dem fra idé til bedrift, sier Thodesen. Universitetet er opptatt av å gi studenter direkte tilgang til et inkubasjonsmiljø for å bidra til økt innovasjon og entreprenørskap.  
    – I februar skal OsloMet med flere samarbeidspartnere arrangere bærekraftskonferanse som samler forskere og fagfolk som jobber for en bærekraftig fremtid, forteller han.

Styrker kommunesamarbeidet
OsloMet har også inngått en rekke samarbeidsavtaler med flere kommuner i Osloregionen. Universitetet ønsker ny campus midt i Lillestrøm sentrum, og Node 60 er et nytt innovasjonsdistrikt under utvikling på Romerike. Her er helse, energi og beredskap sentrale satsingsområder.
    – Det er viktig for OsloMet å være aktivt til stede i Osloregionen. Avtalene våre med kommunene fylles med forskningssamarbeid, utviklingsarbeid eller studentaktiviteter for eksempel i form av masteroppgaver om tema kommunene er opptatt av, sier Thodesen. 
    Han trekker frem Gjerdrum kommune som eksempel. Der samarbeider OsloMet med NGI, Norges Geotekniske Institutt, for å utvikle et senter hvor samfunnet kan lære av raset i kommunen for noen år siden.
    – Veldig mange bygninger ble bygd for 40 til 60 år siden, i en tid der vi ikke hadde ekstremvær som nå. Hvordan skal vi bygge fremover for helt nye værforhold? Dette er kjempeviktig for å unngå det som skjedde i Gjerdrum, utdyper Laurence Habib. 
    – Spesielt i Skandinavia, med den typen jordsmonn som vi har, har vi store behov for å gjøre ting annerledes slik at byggene er mer sikre i fremtiden.
    Også Statens vegvesen og Jernbaneverket ønsker at OsloMet skal utdanne flere geoteknikere, og NGI låner ut forskere for å utvikle et masterstudium og utdanne folk som kan norsk geoteknikk.

Kunstig intelligens i helse
Teknologi og helse er et godt eksempel på fagområder som samarbeider tett.
    – Vi har flere prosjekter som går på tvers av fagmiljøene våre. Et eksempel er bruken av kunstig intelligens for å forebygge muskel- og skjelettplager. Teknologi er ikke bare viktig når vi allerede er blitt syke, men også i arbeidet med forebygging. Vi må tenke helse på en helt ny måte, sier hun.  
    – Intelligent helse er en sentral satsing, istemmer Thodesen. 
    – Med et stort helsefakultet og et bredt ingeniørmiljø har vi etablert flere samarbeid både innen utdanning og forskning. Vi lever lenger og står overfor mer komplekse sykdomsbilder, samtidig som helsevesenet mangler arbeidskraft. Intelligent helse skal bidra til å finne gode teknologiske løsninger for disse utfordringene, sier han.