Oslo – den uunnværlige maritime hovedstaden

Med utsikt til fjorden og et historisk bånd til sjøfart, har Oslo alltid vært en maritim by. Men den rollen byen spiller i dag, strekker seg langt forbi brygger og havneområder. Under overflaten finnes en internasjonal klynge av rederier, banker, jurister og teknologimiljøer som gjør hovedstadsregionen til et globalt tyngdepunkt. Det er dette landskapet Tom O. Kleppestø kjenner bedre enn de fleste. 

Det korte svaret er at Oslo har alt, sier Kleppestø, leder for region Oslofjorden i Maritimt Forum, som kalles Ocean Industry Forum Oslofjord. Han sier det med en ro som bare kommer av mer enn 20 år i næringen – og med vissheten om at hovedstadens maritime posisjon er betydelig større enn de fleste aner.

En klynge som har vokst frem av seg selv 
Det er næringen selv som har valgt byen.
    – Oslo er et sted der du finner rederier, banker, advokater, meglere, forsikringsselskaper og teknologimiljøer – alt innenfor to kvarters radius. En gresk reder kan lande finansiering, forsikring og juridiske tjenester innen 10 minutters gange fra Rådhusplassen. Det er helt unikt, sier han.  
     Oslo Krets av Norges Rederiforbund, som også ledes av Kleppestø, står for 49 prosent av tonnasjen i forbundet, med tunge aktører som BW, Höegh og Wallenius Wilhelmsen i spissen. Og da havvind eksploderte internasjonalt, hadde Oslo allerede et av verdens mest erfarne selskaper i segmentet, Fred. Olsen Windcarrier – alene ansvarlig for rundt 20 prosent av all havvindinstallasjon utenfor Kina, ifølge Kleppestø. I senere tid har også IWS – Integrated Wind Solutions AS – kommet til, et selskap eiet av Awilco AS.
    – Det er nesten absurd hvor mye kompetanse som er konsentrert her.

Et globalt konkurransefortrinn – og en sårbarhet
Oslo konkurrerer hardt mot maritime byer som Singapore, Hamburg, Rotterdam og London. Hva gjør at aktørene blir?
    – Livskvalitet, sier Kleppestø. 
    – Og klyngeeffekten. Oslo er en komplett by, og bedrifter liker å være der folk vil bo.
    Men han peker også på en sårbarhet: svekkede rammevilkår og en politisk ledelse som ikke nødvendigvis forstår verdien av maritim næring.
     – Vi må ikke klage – men vi trenger kontinuerlig bevissthet. Rammevilkårene må være slik at det fortsatt er gunstig å være her. Vi kan ikke risikere at rederne flytter – og tar skipene med seg, sier Kleppestø, og minner om at mange norske eiere allerede har flyttet til Sveits og London.  

Shipping og beredskap – en oversett sammenheng
Midt i diskusjonen om grønn omstilling og finans, løfter Kleppestø et annet perspektiv som sjelden diskuteres offentlig: maritim beredskap.
    – Norge kan ikke ha totalforsvar uten norske skip og norske rederier. Uten tonnasje har vi ingenting å sette inn i en krise. Det er så enkelt – og så alvorlig.
    Han peker på NORTRASHIP-ordningen, som sørger for at norske skip kan stilles til rådighet for staten i krisesituasjoner. Forutsetningen er imidlertid at redere faktisk opprettholder drift i Norge.
    – Alt henger sammen med alt, sier Kleppestø. – Fra skatteregler, til eierskap, til hvor rederne velger å bo.

Den grønne omstillingen: Mer komplekst enn mange tror
Det grønne skiftet treffer shipping hardt – og raskere enn noen gang. IMO og EU strammer inn kravene for både karbonintensitet og totale utslipp. Samtidig øker presset på alternative drivstoff som hydrogen, ammoniakk og e-fuels.
    Men omstillingen er mer komplisert enn mange innser.
    Ifølge rapporten Energy Transition in Shipping – Facts and Timeline fra 2022 er bare 15 prosent av verdens store fartøy teknisk egnet for konvertering til alternative drivstoff. Resten må kutte utslipp gjennom operative og tekniske tiltak – især fartsreduksjon, som alene kan halvere utslippene hvis hastigheten senkes fra 15 til 12 knop.  
    – Dette er det politikerne ofte ikke skjønner. Hvor mye energi som går med til å produsere alternative drivstoff. Hvor store plasskravene er. Eller hvordan nye drivstoff faktisk gir dårligere energiutbytte. Mange skip vil få mindre lasteevne og må bunkre oftere, sier Kleppestø.  
    Han viser også til at produksjonen av e-fuels og grønn ammoniakk krever enorme energimengder – en utfordring rapporten understreker. Ifølge analysen vil e-diesel basert på dagens produksjonsteknologi faktisk tredoble energiforbruket i shipping sett fra et livsløpsperspektiv.  
    – Det er derfor rapporten konkluderer med noe veldig enkelt: Seil saktere. Optimaliser drift. Forbedre skrog, propell og bunnstoff. Det gir globale effekter umiddelbart.

Et nasjonalt økosystem – Oslo er bare én node
Selv om Oslo er den naturlige hovedstaden for shipping i Norge, er Kleppestø rask med å peke utover hovedstaden.
    – Du kan ikke snakke om Oslo uten å ta med Bergen, Stavanger, Ålesund og Trondheim. Skipsbyggingen på Sunnmøre. Maritime CleanTech på Vestlandet. SINTEF i Trondheim. Oslo er en del av et nasjonalt økosystem som er helt avgjørende for den maritime posisjonen Norge har globalt, sier han.  
    Og ikke minst: Nor-Shipping.
    – Det betyr enormt mye at hele den maritime verden kommer til Oslo annethvert år. 30–40 000 mennesker. Det gjør noe med attraktivitetskraften til klyngen, understreker Kleppestø.

Kompetanse – Norges skjulte gull
Når Kleppestø skal oppsummere hva som gjør Norge unikt – og hvorfor Oslo fortsatt er relevant – bruker han ett ord: tillit.
    – Vi samarbeider der vi kan, og konkurrerer der vi må. Kompetanse blir mer verdifull desto mer du deler den. Det løfter alle, sier han.
    Og når shippingnæringen nå trenger 1500–1600 nye folk årlig, er deling, kunnskapsbygging og felles stolthet viktigere enn noen gang.
    – Det er mye som er i spill. Men jeg mener Oslo og Norge står sterkt. Vi har en næring som både kan – og vil – bidra i det grønne skiftet. Men vi må forstå verdien av det vi har. Hvis ikke, kan det forsvinne fortere enn vi aner.